Vi både tenker og reflektere om hvordan vi skal få elevene skal bruke datamaskiner til å arbeide sammen med. Hvordan gjør vi det selv i dette studiet? Leser vi pensumet hver for oss… eller fordeler vi oppgavene på en sånn måte at vi får mer igjen av vår kollektive innsats?
Kunne vi eksempelvis laget resyme fra hver vår artikkel, og delt det med hverandre. Det ville vært svært nyttig for hvilke artikler hver enkelt av oss fordyper seg i. Jeg velger å presentere et kort resyme av artikkelen til Sten R. Ludvigsen: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring og klasserommet. Ludvigsen presenterer her 3 ulike perspektiver på læring.
Det første perspektivet - “det tradisjonelle klasserommet” knytter seg til et kunnskapssyn med kunnskapsoverføring, kunnskapen overføres fra hode til hode, en formidlingspedagogikk. Pensum er definert i læreplanen med omfattende læringsmål, noe som er utgangspunktet for undervisningen. Aktivitetene er nært knyttet til lære- og arbeidsbøker. Læringsformene er primært individuelle. Undervisninga er gjerne på følgende mønster: Læreren presenterer, elevene svarer, og læreren responderer på svaret - rett eller galt. Lærerens formidlingsglede er i sentrum. Undervisningen er disiplinært organisert. Lærerens oppgave er å gi elevene klare mål og gi tilbakemelding til disse målene.
Det andre perspektivet - det konstruktivistiske klasserom - tar utgangspunkt i elevenes forkunnskaper. Elevenes aktiviteter er sentrale. Lærer og elever arbeider sammen for å bearbeide elevenes kunnskap. Elevene utfordres i forhold til resonnere rundt begreper og oppgaver de blir gitt. Elevens motivasjon er av indre karakter, idet det fokuseres på erkjennelsesmessig utvikling. Læreplanmål bør i dette perspektivet utformes relativt åpent. Læringa er aktivitetsorientert.
Det tredje perspektivet - klasserommet som læringsfellesskap - henspeiler på et situert perspektiv på læring. Læring kan ikke ses på utenfor den sosiale sammenhengen vi lever i. Kognisjon betraktes som distribuert mellom individer og omgivelsene, altså at forståelse er vevd sammen med sosialt samspill, inkludert verbal samhandling. Refleksjonen og det sosiale samspillet er gjensidig avhengig av hverandre, noe som betyr at en anser at aktørene er med på å konstruere kunnskap. Læring og deltakelse i et praksisfelleskap medfører at læring er både implisitt og eksplisitt i kulturen. Kollektive arbeidsformer vektlegges.
Kollektivt lærer elevene å velge, vurdere og bearbeide stoff det jobbes med. Ludvigsen erkjenner at dette tredje perspektivet inneholder mange av de samme trekkene som det konstruktivistiske klasserom, men argumenterer for at den kollektive dimensjonen i kunnskapskonstruksjonen er noe som kommer i tillegg. Andre kan nok mene at dette siste perspektivet må kunne ses på som en del av eller en underkategori av det konstruktivistiske perspektivet.
Refleksjonene vi gjør i hverandres blogger er jo absolutt en del av kollektiv prosesser, men jeg tenker vi kunne ha lært mer effektivt ved å dele mer og reflektere mer.
Posted in pedagogikk
