Nå har jeg gått og lett etter min 2 år gamle mobiltelefon i ei uke uten hell. En vanlig mobiltelefon med mulighet til å spille realtunes, MMS, SMS og  med kapasitet til å lagre et 40-talls bilder med 1,3 megapixels. Jeg har ikke funnet mobilen, så nå dro jeg til Elkjøp for å se på ny mobiltelefon.

Kjøp ble det; Kr. 1,-. Altså, ikke det som står på øverste hylle av teknologi. Men likevel en betydelig teknologisk framskritt i fra min savnede mobiltelefon som stort sett har vært brukt til SMS og telefon. Har mistet noen fine bilder av mine barn som jeg aldri fikk lagret på datamaskin fordi det ikke var med overføringskabel, så hvis noen finner min gamle mobil, så er jeg glad for det.

For det første, å kjøpe mobil i butikken. Selgeren var ei ung imøtekommende kvinne som ut fra utseendet nylig har gått ut av skolen. Som kunde opplever jeg det som krevende å få oversikt over all funksjonalitet på de forskjellige produktene. På utsiden ser det rimelig lik ut. En liten duppedings med noen taster og et display. Jeg møter en vegg med mobiltelefoner. Ved siden av står en pris, og flere forskjellige priser avhengig av ulike abonnementer. Det står en rekke tekniske data også. GPRS, 3G, megapixels, batterikapasitet, bluetooth, MMS, kamera og så videre. Det som slår meg, er at det er umulig å sammenligne. Så jeg må spørre selgeren. Hva er GPRS? Hvor mye lagringskapasitet har denne? Kan den brukes som MP3-spiller? Jeg får ikke like gode svar hver gang, så det er tydelig at hun ikke er sikker på alt, men får en anbefaling om å kjøpe ekstra minne, når jeg først har valgt telefon. Og med erfaringer fra min forrige mobiltelefon med kapasitet på rundt 40 bilder er dette noe jeg fort lar meg overtale på. Samtidig tenker jeg på hvor mye digital kompetanse de som selger slike produkter bør ha. En del fikk jeg ikke noen fullgode svar på. Noe kunnskap har jeg i utgangspunktet. Men nye betegnelser og ny teknologi er kommet siden sist. 3G gir blant annet muligheter for videokonferanse om flere har slike telefoner og om det er utbygd for det.

Etter eliminasjonsmetoden i forhold til pris og mitt mobiltelefonbruk, står jeg mellom 2 mobiltelefoner – de to største merkene som er tilnærmet lik i funksjonalitet. Valget faller på den med best design og behagelig å trykke knappene, og har den særegenheten av å ha ripefritt display, og virker generelt å være litt forseggjort.

En del av kompleksitetssamfunnet, ja. Også design utgjør en del av kompleksitetsbildet. Og det vi kjøper, skal også si noe om hvem vi er, og da velger vi ikke bare basert på funksjonalitet. Når jeg står igjen med 2 mobiltelefoner, er det helt klart at preferanser på design er av betydning for mitt valg, altså langt ut over den tekniske funksjonen mobiltelefonen gir. Det handler altså også om å fylle identitetsrelaterte funksjoner.   

Nå må jeg sette meg ned og lære meg bruken av den nye mobilen. Kanskje kommer jeg tilbake med et innlegg omhva den kan gjøre.